Livet går videre...

Jeg har det alltid sånn at når et stort prosjekt er ferdig så blir det et tomrom etterpå. Det er likssom vanskelig for hodet å forstå at det er avsluttet, ferdig, finito amore. Sånn har jeg det nå. Savner å våkne grytidlig om morgenen og liste meg ned i syrommet fordi jeg har våknet med løsningen på problemet jeg tenkte på før jeg sovnet. Savner å tenke utenfor "boksen", bruke den støvete delen av hjernen som når den får lov, bobler over av kreative løsninger. 

Men jeg vet jo at det er viktig å holde en balanse i galskapen. Det er derfor jeg ikke har gått igang med noe nytt prosjekt med det samme, men har istedet meldt meg som frivillig håndtlanger for min kjære ektemann. Han er nemlig igang med å restaurere en bygning (Aldershvile) som årets vinter nesten hadde tatt livet av. På en eller annen måte så har dette byggeriet fått meg til å tenke på eventyret med storeulv og de tre små griser. Du vet det der grisene bygger hvert sitt hus og storeulv blåser de to første ned, men må gi tapt fordi den tredje og eldste smågrisen har bygget et som er av mursten. Jeg er sikker på at Aldershvile vil overleve oversvømmelser og storm. Skulle det komme 1,5 meter snø går det nok også fint.



Aldershvile i bakgrunnen

Det gode med å være håndtlanger og kone, er jo at man helst ikke skal snakke eller tenke for mye. Det dårlige er at kombinasjonen tenke/snakke med et IKKE foran er jo nesten umulig! Men med en kraftanstrengelse og et 8-ukers mindfullness-kurs så har det faktisk lykkes meg å være tause Birgitte idag. Premien for anstengelsen er et restauret Aldershvile og sidegevinsten en glad og fornøyd ektemann. Dette er vel et skoleeksempel på en win-win-situation? Eller ....?

Bildene som jeg har lagt ut er blomster fra hagen. Som du ser er det ingen sommer-blomster, kun stauder. Og ja, det er alt! Tre hele krukker. De lilla er strandnellik og så er det sukkulenter. Jeg satser på en lang, varm og tørr sommer uten altfor mange komplikasjoner!