Festdrakt - Crazy'n lazy

Jeg har mødt mange spennende mennesker i opp igjennom tidene. En av dem er en svensk kvinne som er gift med en, nå pensionert forretningsmann, som hadde hele verden som sin arbeidsplass. Hun fortalte at hun har fulgt han i tykt og tynt rundt om på kloden med deres barn på slep. Som direktørfrue så hadde hun mye tid for seg selv. Hun fikk ikke lov(!) til å gjøre alle de hverdagslige sysler som vi skandinaviske kvinner gjør her hjemme. Hus og hjem tok personalet seg av, barna hadde lange dager på skolen, sjåføren kjørte og hentet dem på skolen og til de fritidsaktiviteter de hadde og mannen jobbet selvfølgelig døgnet rundt.

Det var faktisk et ganske ensomt liv langt vekk hjemmefra. Hun besluttet seg for å begynne å sy og ble med i en liten quiltegruppe som var dannet av andre vestlige luksusfruer. De fleste var amerikanere og var flasket opp med alle tradisjonene rundt quiltning, for henne derimot var dette noe helt nytt. Men denne gruppe kvinner skulle faktisk forandre hennes liv. Hun fortalte at etter hun var blitt introdusert i quiltningens verden, så kunne hun uansett hvor hun var i verden, kommunisere med andre kvinner på det universelle språk som quilting er.

Hun lærte også en ting til; hvor viktig humor er for å gjøre hverdagen lettere. Hver gang de møttes for å sy så snakket de jo også om små og store problemer, men alltid glasert med litt humor. Det var derfor ganske naturlig at når de en dag skulle gi quilteklubben et navn så ble det; Stitch'n Bitch! (Fritt oversatt: Sy og kjefte).

Det er dette som har gitt meg inspirasjon til dagens overskrift Crazy'n lazy. (Fritt oversatt igjen: Gal og lat). Jeg har de siste par dage jobbet som en gal på å være lat! Jeg har vridd hjernen og forsøkt finne ut av hvordan jeg kan løse noen tekniske problemer på en smart og lat måte. Det har vært ganske hardt! Det har også vært ganske ensomt. Det var nok derfor jeg kom til å tenke Mrs. Stitch'n Bitch. Det er ganske enkelt mer morsomt å gjøre ting sammen. Man kan få ut  noen frustrasjoner, og tro meg dem har det vært noen av! Samtidig så kan man også få gode råd til hvordan noen ting skal gjøres. Hvis jeg bodde i Norge ville jeg definitivt ha gått på et kurs for å lære å sy en "ekte" beltestakk. Hvem vet; kanskje jeg en dag melder meg på et kurs? Et nytt punkt på to-do-listen....

Jeg har sydd ferdig selve stakken og livet, men mangler kanten nede som skal sys med vadmel, fløyel og bånd. Jeg har såre fingertupper etter timer med håndsøm, men jeg er godt fornøyd med resultatet. Her er et lite usnitt av prosessen:

Stakken skal rynkes med mange små legg som lages ved at man for hånd (!) syr en rettsøm som du ser over. Jeg sydde 6x rettsøm for å få den riktige bredde.

Tråden jeg brukte var en Madeira Overlocktråd Nr 4. Bruker den mye når jeg syr dekorsømmer på symaskinen; den er veldig sterk og har en fin glans. Det viste seg at den ikke var så god til håndsøm fordi den er tvunnet for maskinsøm. Tråden delte seg og "spant" seg opp, men etter hvert fikk jeg en teknikk så det gikk ganske greit.

Skal innrømme at det var et stort øyeblikk da stakken var nålet fast på livet! Etter mange timers arbeid begynte det å ligne noe.....

Men gleden varte ikke så lenge for jeg hadde en stor utfordring foran meg: hvordan i himmelens navn skulle alt dette stoffet bli festet så det holdt seg på plass og så se pent ut? Jeg gleder meg til når jeg en gang kommer til å se hvordan det skal gjøres.... du vet sånn på ornt'li! Jeg har laget det man kan kalle en Kerteminde special, men det ser ganske pent ut!

Og her er stakken bakfra:

Vet ikke om du har hørt denne før, men på engelsk sier man:

"If it walks like a duck,

quacks like a duck, looks like a duck, it must be a duck!" 

 Jeg gleder meg til å sy kanten nede i kveld! Her skal det ikke være mye håndsøm....