Som eksempel kan jeg nevne den fantastisk ukledelige shorts som jeg ville sy innen vi skulle reise til Thailand. Jeg skal inrømme at jeg var inne i en sånn litt sart og romantisk periode. Jeg ville derfor sy en pastelfarget shorts som oven i kjøpet skulle være bekvem å ha på. I mitt ganske store stash fant jeg noe beige/støvet grønt jersey som kunne brukes. Det passet faktisk perfekt til noe silkestoff som jeg også hadde liggende. Jeg kan huske jeg fantaserte om Karen Blixens Mitt Afrika og den coole Nicole Kidman i et safariantrekk som jeg hadde sett henne iført i en eller annen film.
Snittet måtte være enkelt på grunn av jerseyen så jeg valgte å bruke en modell som jeg med stort hell hadde brukt til pysj-bukser. Jeg burde vel allerede her ane den kommende katastrofe! Men, nei, mønsterdelene ble klippet, sydd sammen og overlocket. Så var det tid for å prøve; jeg skulle jo se hvor lange benene skulle være. Jeg tok mine bukser av og blottet med et grøss noen januarbleke ben. Shortsen kom på og jeg ble bare stående å stirre på meg selv i helfigur i speilet.
Jeg vet egentlig ikke hva som var værst: formen eller fargen. Men en ting var sikkert; den shorts skulle aldri komme ned i min koffert og tilbringe noen deilige dager i Thailand! Det støvgrønne gjorde om mulig mine bleke ben enda blekere, bare på en syk,syk måte. Og formen, eller la oss si mangel på det samme, la til 10 kilo på baken og en mormor-faktor på 75+.Det er derfor komplett ubegripelig at denne shorts har havnet i UFO-boksen. Hvorfor har jeg ikke bare kastet den? Eller donert den til min mann som luksus poleringsfille til bilen? Jeg forstår det faktisk ikke, men det værste er at når den nå ligger ved siden av meg på bordet så er jeg nesten tilbøyelig til å gi den en ny chance.
Jo, det tror jeg at jeg gjør. Jeg går og prøver den nå. Den er jo faktisk ikke så værst, og hvis jeg bare får litt farge på benene så ser de jo også litt tynnere ut, ikke sant?
Ingen kommentarer:
Send en kommentar