Jeg har vel aldri vært mer stolt og glad enn denne 17-mai! Min festdrakt var blitt ferdig og jeg bærer et beltestakk-belte som har vært i familien i 75 år! (Mange varme tanker til tante Gunnhild og mamma). Her er jeg sammen med to gode venninner i deres flotte bunader. Mona, som står til venstre har en bunad fra Osterøy i Nordhordaland og Synnøve i midten, har Sunnfjordbunad. Tre flotte fruer om jeg selv skal si det!
Over ser kan du se en flott frøken, eller rettere sagt; en nyutsprungen russ. Det er nok hovedårsaken til at denne 17-mai er så spesiell. Det er et stort og stolt øyeblikk når man ser sin datter sitte på taket av en russebil i 17-maitoget. Ikke fordi man er spesielt stolt av de møkkete klærne hun har på og som holdes sammen i baken av 15 sikkerhetsnåler, eller det faktum av at hun ikke luktet direkte av blomster da hun vekket deg klokken 04.29 den selvsamme morgen. Nei, det er nok mer filmen av minner som kjører inne i en mors hode. Alle de 17-mai'er som har vært og som har ledet frem til idag. Og tanken om alle de som skal komme....
Festdraken var utrolig flott på! Russen beklager at det ikke ble så mye familiekos på kvelden, men man kan ikke nå alt ;)
SvarSlet